Kragerø og Skåtøy Historielag – 40 år. Tale under jubileumsfeiringen på Bergland 3. november 2018.

 

                                         Av Kai A. Køhler 

I 1977-1978 hadde det kommet henstillinger til Berg-Kragerø Museums styre om å medvirke til at det ble stiftet et historielag. Det som deretter skjedde, er tema for dette kåseriet. Samtidig tillater jeg  meg å nevne noen – la meg kalle det – mer private opplevelser.

Oppnevning av ei arbeidsgruppe (interimsstyre):

Museets styre arrangerte 15. februar 1978 et møte i Velferdssenteret i Kirkegata for å lodde om det var stemning for å stifte et historielag som skulle fremme lokalhistorisk arbeid i de gamle kommunene Kragerø og Skåtøy. Her ble et arbeidsutvalg eller interimsstyre som skulle forberede et stiftelsesmøte valgt Til interimsstyret ble disse valgt:

Mads Olsen, Carl Fredrik Monsen, Werner Kremer, Sophus Kjærra, Tone Gundersen og Morten Lunøe (Fotoklubbens representant).

Hans Mjelland (formann i Sannidal Historielag) var invitert. Han orienterte om Sannidal Historielags virksomhet. Det var blitt dannet i 1942.

Interimsstyret fikk i oppdrag å utarbeide forslag til vedtekter og foreslå kandidater til styret.

Den 4. april 1978:

Interimsstyret kom sammen i Mads Olsens hjem for å forberede et konstituerende møte. Jeg var også invitert siden jeg i forveien var blitt forespurt av Johan Paus Knudsen om jeg var villig til å stille som formann.

Grunnen til forespørselen fra Paus Knudsen hadde trolig sammenheng med at jeg etter møtet 15. februar hadde skrevet et innlegg i en av lokalavisene og ønsket initiativet velkommen.

Den 27. april 1978. Det konstituerende møtet:

Interimsstyret la fram resultatet av sitt arbeid. Fire forslag til navn på foreningen var kommet inn: Kragerø Historielag, Kragerø og Skåtøy Historielag, Kragerø og omegn Historielag og Kragerø-distriktets Historielag.

Kontingent ble satt til 20 kroner for enkeltmedlemmer og 300 kroner for livsvarig medlemskap.

Som styre ble valgt:

Kai A. Køhler (formann), Tone Gundersen (sekretær), Mads Olsen (kasserer).

Styremedlemmer: Øyvind Nicolaysen, Ernst Halvorsen Kirkesund, Morten Lunøe (Fotoklubbens repr.)

Vara til styret: Carl Darefjeld, Erik J. Krafft og Carl Fr. Monsen.

Revisor: Sophus Kjærra.

Forslag til vedtekter ble godkjent med små bemerkninger.

Årsskriftene

En redaksjonskomité for et årsskrift ble nedsatt senere. Den besto av Ole A. Enggrav, Carl Fredrik Monsen, Håkon Finstad, Inger Sandberg, Arne Jensen og Mads Olsen (styrets representant). Det første årsskriftet kom høsten 1979. Birgitte Andersen ved Kragerø bibliotek supplerte etter hvert som årsskriftene ble utgitt, redaksjonskomiteens arbeid ved å utarbeide emneoversikter over innholdet i årsskriftene.

Verving

Carl Fr. Monsen fikk laget medlemskort som ble distribuert til dem som påtok seg å tegne medlemmer. Jeg fikk en del av disse kortene som jeg hadde i lomma sammen med en notisbok hvor de som tegnet seg som medlem, ble ført opp. Noen betalte også kontant i mynt ved innmeldelse. Når bukselomma eller jakkelomma var så full av kronestykker at jeg ikke orket å gå rundt med dem mer, gikk jeg til Mads Olsen og leverte pengene til ham sammen med en liste over dem som hadde betalt, eller som hadde tegnet seg som medlem siden sist, men ikke betalt. Slik gikk det til den gang.

Mads Olsen og jeg betalte for øvrig 300 kroner hver for å få midler til drift. Vi ble dermed livsvarige medlemmer og fritatt fra kravet for noen gang senere å betale årskontingent. Det er den beste investering jeg har gjort.

Medlemstallet steg trutt og jevnt, og det skulle vise seg i årene som fulgte at folk var villige til å stille opp og støtte Historielaget,  som styremedlemmer, som medlemmer av redaksjonskomiteen, som forfattere av artikler i ”Historieglimt”, som selgere av dette årsskriftet, som foredragsholdere, som medlemmer av festkomiteen og på mange andre måter når behovet meldte seg.

Kommunikasjoner

Å ha egen telefon i 1978 var ingen selvfølgelighet. For min egen del sto jeg på søkerliste for å få installert telefon. Jeg måtte ringe fra de røde offentlige telefonboksene når jeg var hjemme i Kragerø i helgene. E-post og mobiltelefoner eller andre former for elektronisk kommunikasjon lå langt frem i tiden. Men postvesenet fungerte som et postvesen skal. New public management hadde ennå ikke hjemsøkt vårt land.

Historielaget ble til i en tid som nå synes fjern.

Sommeren 1978

Sommeren 1978 ble på mange måter dramatisk. I forbindelse med asfaltering av byens gater ble også hellene på Kirketomta etter Christi kirke dekket av asfalt. Det skjedd i mai, bare uker etter at laget var blitt stiftet. I juli ble ”Middelskolen” revet. Svømmehallen som oppført på dens sted, vakte sterke reaksjoner og førte til at Kragerø Bys Venner ble stiftet i august.

Morten Lunøe ble medlem av Byvennenes arbeidsutvalg, men representerte ikke Historielaget som forening. Kragerø og Skåtøy Historielag og Kragerø Bys Venner hadde ingen formelle tilknytningspunkter, selv om begge foreninger hadde et vennskapelig forhold til hverandre.

Arrangementer

  1. august ble det arrangert en utflukt til Jomfruland. I ”Friluftskjerka” på Anker Sørensens eiendom gav Tone Gundersen en oversikt over øyas historie. Under den etterfølgende rundturen ble det også påvist stedet for en pestkirkegård og tufter etter husmannsplasser. Dagfinn Aasvik svarte på spørsmål og fortalte mange historier om godtfolk og kjente personer med tilknytning til øya.
  2. september holdt konservator Bjørn Sandberg foredrag og viste lysbilder fra kulturkvelder på Skåtøy og Jomfruland.
  3. oktober holdt konservator Carsten Hopstock foredrag om de to legene Homann.
  4. februar holdt Håkon Finstad foredrag om Napoleons-krigene.

Første årsmøte ble holdt 20. april 1979 på Velferdssenteret.

Gudmund Juell kåserte over emnet «En kirkedag i det gamle Kragerø».

Revisor la fram regnskapet, og det viste et overskudd pr. 31. desember 1978 på kr. 1347, 80. Laget hadde da 100 medlemmer.

Vedtektene viste seg å ha en del uklare punkter. Etter forslag fra Gudmund Juell skulle man se på andre lags vedtekter.

Formannen refererte til et muntlig forslag fra Gudmund Juell om å få opp i dagen de gravsteinene som året før var blitt lagt under asfalt på Kirketomta og plassere dem et annet sted.

Formannen refererte fra et skriftlig forslag fra Erik Arentz om et rammeopplegg for Historielagets fremtidige virke.

Det ble vedtatt å utvide styret med en representant slik at det besto av 7 medlemmer.

Ved valg av styret for 1979/80 ble to av styremedlemmene trukket ut ved loddtrekning: Øyvind Nicolaysen og Tone Gundersen. Tone Gundersen nektet gjenvalg, Øyvind Nicolaysen ikke. Styret kom da til å bestå av for 1979/80:

Kai A. Køhler (formann)

Morten Lunøe (nestformann og fotoklubbens repr.)

Hanne Tolner Jacobsen (sekretær)

Mads Olsen (kasserer)

Styremedlemmer:

Ole A. Enggrav, Ernst Halvorsen Kirkesund og Øyvind Nicolaysen. Sistnevnte fraflyttet Kragerø noen måneder senere. Hanne Klausen ble 8.10.79 valgt inn i Nicolaysens sted .

Revisor: Sophus Kjærra.

Ingen skriftlige opplysninger er funnet om hvem som ble valgt som vara til det nye styret. Med dette forbehold ser det ut til at varamedlemmene var de samme som for 1978/79: Carl Darefjeld, Erik J. Krafft og Carl Fr. Monsen.

Det ble gjenvalg på hele årsskriftkomiteen.

Identitet

Marcus Bærnholt som gjorde det første forsøk på å skrive distriktets, spesielt Kragerø bys historie, var inne på noe vesentlig om betydningen å kjenne sitt hjemsteds historie. I innledningen til hans manuskript  ”En kort underretning om Kragerø Byes Begyndelse og tiltagelse, samt nu i værende tilstand”, ført frem til 1767, skriver Bærnholt at det nok ikke var mange i hans samtid som brydde seg om tidligere tiders Kragerø. Fortiden var ”dem lige meget”, som han uttrykker det. Men han hadde funnet ”behag” i å finne frem til skriftlig materiale som kunne kaste lys over svunne tider fordi han var ”Fød paa Stædet”, altså i Kragerø. Han forsto med andre ord at hans identitet som Kragerømann var knyttet til byens historie.

Bærnholt håpet også på at andre etter ham ville føye flere opplysninger til hans ”underretning” om byen, ”samt anføre om Noget merkværdigt hereffter i tiiden Maatte forfalde”.

Bærnholts transkriberte manuskript er å finne i Helge Knudsen Strømmes bok ”Marcus Bærnholt og historien om Kragerø”, som er utgitt av Kragerø og Skåtøy Historielag i 2016 i forbindelse med byjubileet.

Jeg skal avslutte dette lille kåseriet med å oppfordre til at vi reiser oss og utbringer en skål for Historielaget, som i disse førti årene har føyd ny kunnskap til byens og distriktets historie, og samtidig skåle for håpet om at laget måtte lenge leve.